Bransjeoversikt gir ett unikt innblikk i Gjeldsregisterets totalbestand basert på alle rapporterte forbrukslån, kredittkort og annen usikret gjeld.

En rapport om nordmenns lånefinansierte forbruk viser at vi tyr til kredittkort mer enn til forbrukslån. Men det er dyrere og mer usikkert, og gjelda har økt.

Endelig er Gjeldsregisteret her, og det var på tide! Denne kommentaren har vi ofte møtt i år. Den viser at tiden var overmoden for å få oversikt over forbrukeres samlede usikrede gjeld. Finanstilsynet bekrefter i finansielt utsyn for desember at den høye veksten i forbrukslån avtar, og Gjeldsregisteret er et av verktøyene som bidrar til dette

Gjeldsregisteret presenterer med virkning fra 1. november oppdaterte tall for all rapportert usikret gjeld. Nøkkeltall for hele Norges usikrede gjeld er nå tilgjengelig på gjeldsregisteret.com. Tallene gir en god indikasjon og «temperaturmåler» på hvordan gjeldssituasjonen svinger og utvikler seg over tid.

26. juni lanserte Gjeldsregisteret tjenestene sine og så langt har en halv million forbrukere sjekket egne gjeldsopplysninger. Mer enn 130 virksomheter har tatt tjenestene i bruk. Tilsammen 162 finansforetak leverer opplysninger og 8,3 millioner lån og kreditter er registrert fordelt på 3,2 millioner personer. 

SSB jekker opp forventningene til boligprisveksten her til lands, men venter fortsatt svak utvikling. "– De økte realrentene vil, sammen med innstramninger i lånepraksis hos bankene som følge av det nye gjeldsregisteret, føre til at husholdningenes gjeldsvekst går ned fra rundt 6 prosent i 2018 til rundt 5 prosent mot slutten av prognoseperioden, skriver SSB."

En veldig god effekt, sier DNB. Samtidig får flere nå avslag om forbrukslån, ifølge Bank Norwegian.– Vi har fått flere lånesøknader som tilsynelatende ser ryddige ut, men så har vi sjekket gjeldsregisteret og oppdaget forbruksgjeld de ikke har oppgitt i søknadene. Disse får avslag, sier Kai-Morten Terning, kommunikasjonsleder i Bank Norwegian, til E24.