Den rentebærende gjelden som hovedsakelig består av forfalte kredittkort og forbrukslån gikk samlet ned med 1,2 MRD (-0,9 %) til 129,8 MRD. Dette er det laveste nivået som er målt siden Gjeldsregisteret ble etablert. Samtidig går ikke-forfalt kredittkortgjeld ned med 0,2 MRD (-1,2 %) til 21.1 MRD.

«Bekymringene for en «gjeldsbombe» etter sommeren synes å være ubegrunnet. Tallene for august viser at folk flest har startet tilbakebetaling av kredittkortregningene fra ferien. En kombinasjon av bankenes kredittgivning, og en positiv utvikling i nordmenns økonomi, gjør at vi kan forvente at gjelden vil fortsette på denne trenden gjennom høsten», sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret AS.

SIFO-rapport støtter opp om utvidelse av gjeldsregistrene!

I en rykende fersk SIFO-rapport fastslås det at gjeldsregistrene fungerer etter hensikten, og Norge er nå eneste land i Norden med negativ vekst i forbruksgjelden.

Det er gått mer enn to år siden gjeldsregistrene ble operative, og Stortinget har bedt regjeringen om å evaluere ordningen med nasjonal gjeldsinformasjon. SIFO har fått i oppdrag av Barne- og familiedepartementet (BFD) å bidra med grunnlagsdata til evalueringen.

I 2017 gjennomførte SIFO et prosjekt for å kartlegge utlånspraksisen blant tilbyderne i markedet for salg av usikret kreditt. Bransjens holdninger og interesser knyttet til innføringen av gjeldsregistre og en rekke andre forestående tiltak for å bringe tilbydernes praksis mer i overensstemmelse med overordnede samfunnsinteresser. Den nye studien gjør en tilsvarende kartlegging etter at ordningen har virket i to år, og sammenligner før-situasjonen med etter-situasjonen.

SIFO oppsummerer funnene sine slik;

«Gjeldsregisteret er et tiltak som bankene ønsker velkommen og som virker etter intensjonen. Informasjon om folks usikrede gjeld i sanntid har økt presisjonen i kredittvurderingene, tilført bransjen økt profesjonalitet og redusert misligholdet av lån som er tatt opp etter at gjeldsregistrene ble operative. Slik sett bidrar gjeldsinformasjonsforetakene sterkt til realiseringen av den politiske målsettingen om å «…bidra til bedre kredittvurderinger og forebygge gjeldsproblemer blant enkeltpersoner». Bransjen ønsker å styrke denne funksjonen ytterligere ved å inkludere sanntidsinformasjon om sikret gjeld – helst all gjeld – i registrene.»

I en kommentar sier Egil Årrestad; «SIFOs rapport bekrefter Gjeldsregisterets oppfatning av markedsutviklingen. Myndighetenes målsetning om å forebygge gjeldsproblemer basert på mer presise kredittvurderinger har slått til, og det er svært hyggelig med bred tilslutning fra bransjen. Vi ser fram mot myndighetenes videre behandling av SIFO-rapporten og er positive til snarlig utvidelse av gjeldsregistrene med eksempelvis bolig- og billån.»

Til SIFO rapport: «Virker gjeldsregistrene?»

Utvikling i usikret forbuksgjeld (ekskl. medlåntakere):

 

Utvikling i usikret forbruksgjeld (inkl. medlåntakere):

Begrepene som brukes

Nedbetalingslån: Lån med avtalt avdragstid (f.eks. forbrukslån)

Rammekreditt: Lån som kan trekkes opp til den innvilgede rammen (f.eks. kredittkort). Deles inn i to kategorier:

• Ikke-rentebærende gjeld: Benyttet kreditt som ikke forfalt til betaling
• Rentebærende gjeld: Benyttet kreditt som er forfalt til betaling og som rentebelastes

Faktureringskort: Betalingskort hvor alt må betales ved forfall. Hvis ikke påløper det gebyr og/eller renter.

Medlåntaker: Ansvarlig sammen med hovedlåntaker til hele lånet er nedbetalt

Se også andre nøkkeltall fra Gjeldsregisteret: Til nøkkeltall