Samlet usikret forbruksgjeld. Tall oppgitt i milliarder eks. medlåntakere.

Veksten i den samlede forbruksgjelden akselererer. I mai gjør den et nytt kraftig hopp med hele 1,8 milliarder, og hittil i år er økningen på hele 5,3 milliarder.

«Det er ikke uvanlig at forbruksgjelden øker i mai. 17. mai-feiring og fridager med økt reiseaktivitet og forbruk til fritidssysler, kombinert med kjøp av sommerens ferieturer på kreditt, er sannsynligvis hovedårsakene til dette. Sett i lys av at forbruksgjelden allerede er høyere enn på lenge, og kostnadsnivået utfordrende for mange husholdninger, er veksten likevel oppsiktsvekkende høy. Fortsetter denne utviklingen gjennom sommeren kan vi nok forvente at flere får betalingsproblemer utover høsten», sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret AS i en kommentar.

Rekordhøy bruk av kredittkort

Den samlede ikke-rentebærende forbruksgjelden, som i hovedsak utgjøres av ikke-forfalt «kredittkortgjeld», øker i mai med 1,5 til 32,3 milliarder. Dette er det høyeste nivået Gjeldsregisteret har målt siden oppstarten i 2019.

Ikke-forfalt kredittkortgjeld = Ikke-rentebærende rammekreditt + ikke-rentebærende faktureringskort. Tall oppgitt i milliarder eks. medlåntakere

Den ikke-forfalte «kredittkortgjelden» har til sammen økt med 3,3 milliarder i 2024.

«Tallene viser at «kredittkortgjelden» øker måned for måned. Så lenge kredittkortfakturaen betales i tide og eventuell rentebelastning er kalkulert inn i husholdningsregnskapet er dette både en praktisk og fordelaktig finansiering av forbruk. Utsettes betalingen med rentebelastningen som følger denne gjelden øker imidlertid kostnadene fort, og flere får økonomiske utfordringer. Vi får håpe de fleste har dette under kontroll», sier Egil Årrestad

Rentebærende forbruksgjeld øker

Den samlede rentebærende forbruksgjelden, som hovedsakelig består av forfalt «kredittkortgjeld» og forbrukslån, øker i mai med 0,3 til 132,6 milliarder.

Rentebærende forbruksgjeld = Rentebærende rammekreditt + rentebærende faktureringskort + rentebærende nedbetalingslån (forbrukslån og andre usikrede nedbetalingslån). Tall oppgitt i milliarder eks. medlåntakere

Etter noen måneder på stabilt høyt nivå økte den rentebærende forbruksgjelden i april, og det fortsatte i mai.

«Økningen i forfalt «kredittkortgjeld» og forbrukslån tyder på at reservene med sparepenger og andre midler er betydelig redusert, så flere velger å finansiere forbruket med forbruksgjeld. De siste årene har vi sett at mange nedbetaler gjeld i juni med feriepenger og skatteoppgjør for å redusere rentebelastningen. Med den rekordhøye veksten vi nå ser i kredittkortbruken blir det spennende å følge med på om det samme skjer i år», sier Egil Årrestad.

Utvikling i usikret forbruksgjeld:

Begrepene som brukes

Nedbetalingslån: Lån med avtalt avdragstid (f.eks. forbrukslån)

Rammekreditt: Lån som kan trekkes opp til den innvilgede rammen (f.eks. kredittkort). Deles inn i to kategorier:

• Ikke-rentebærende gjeld: Benyttet kreditt som ikke forfalt til betaling
• Rentebærende gjeld: Benyttet kreditt som er forfalt til betaling og som rentebelastes

Faktureringskort: Betalingskort hvor alt må betales ved forfall. Hvis ikke påløper det gebyr og/eller renter.

Medlåntaker: Ansvarlig sammen med hovedlåntaker til hele lånet er nedbetalt

Se også andre nøkkeltall fra Gjeldsregisteret: Til nøkkeltall