Ofte stilte spørsmål

For privatpersoner

Ja, det vil bli en innsynsløsning for privatpersoner og denne er sikret med BankID. Denne tjenesten er gratis for privatpersoner.

Det vil bli en innsynstjeneste sikret med pålogging via BankID som privatpersoner selv kan benytte seg av.

Behandling av gjeldsopplysninger er hjemlet i Gjeldsinformasjonsloven. Gjeldsregisteret behandler opplysningene basert på en sikker registerløsning som kontinuerlig oppdateres fra finansforetakene.

Virksomheter som benytter opplysningene kan ikke bruke dem til markedsføring eller lignende.

Gjeldsinformasjons-loven og forskriften stiller også krav til sletting:

Gjeldsinformasjonsforetak skal slette;

  • Når gjelden er innfridd og eventuell kredittramme er avviklet.
  • Når oppdaterte gjeldsopplysninger er mottatt og registrert, skal tidligere gjeldsopplysninger slettes.

Virksomheter skal slette;

  • Så snart kredittscoremodeller er ferdigstilt
  • Når egne data er oppdatert og nødvendig validering er gjennomført
  • Senest tre måneder etter at de ble mottatt (Fristen gjelder ikke for gjeldsopplysninger som må oppbevares lenger for tilsynsformål)

Det blir etablert en tjeneste for melding av feil som del av innsynsløsningen. Feilen rapporteres direkte til finansforetaket som har feil opplysninger, slik at feilen blir korrigert hos kilden og Gjeldsregisteret oppdatert deretter.

Gjeldsregisteret inneholder kun informasjon om usikret gjeld, dvs. forbruksgjeld. Hvis du som privatperson ønsker oversikt over usikret gjeld som er registeret på deg kan du benytte vår innsynstjeneste.

Dine og andres opplysninger vil automatisk bli overført til Gjeldsregisteret fra Finansforetak som har registrert gjeldsopplysninger om deg og andre. Som privatperson er det ikke mulig å sende egne eller andres opplysninger manuelt til Gjeldsregisteret. Hvis du ønsker en oversikt over hvilke data der er registeret på deg, som privatperson, er dette mulig gjennom vår innsynsløsning.

Innsynstjenesten blir tilgjengelig så fort tilstrekkelig antall banker påbegynner rapportering, mest sannsynlig i løpet av 2. kvartal 2019.

Banker og andre finansforetak med virksomhet i Norge er med hjemmel i Gjeldsinformasjonsloven og tilhørende forskrift pliktige til å rapportere gjeldsopplysninger til gjeldsinformasjonsforetak som Gjeldsregisteret AS.

Det er dermed ikke anledning til å reservere seg. Som privatperson kan du imidlertid få innsyn i egne opplysninger og rapporterer eventuelle feil til finansforetakene. Nærmere informasjon om dette finner du her.

For virksomheter

Personer som bistås av gjeldsrådgivere kan hente ut egne gjeldsopplysninger fra Gjeldsregisteret via innsynsløsning.

Hvilke kunder som kan motta er regulert i Gjeldsinformasjonsloven og -forskriften.

Bruken er regulert som følger:

Finansforetak, Husbanken og Statens pensjonskasse

  • Behandling av konkret kredittsøknad eller ved endring av vilkår på en løpende kreditt
  • Kontroll ved utbetaling av innvilget kreditt
  • Utarbeidelse av kredittscoremodeller (finansforetak)

Kommuner

  • Behandling av søknad om startlån eller ved endring av startlån
  • Kontroll ved utbetaling av innvilget kreditt

Kredittopplysningsforetak

  • Kan formidle oppslag i gjeldsinformasjon til kredittytere nevnt ovenfor når disse skal foreta kredittvurdering
  • Utarbeide kredittscore etter forespørsel fra noen som har saklig behov for å innhente kredittopplysninger

Norges Bank, Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå

  • Analyse-, overvåknings- og statistikkformål

Annen offentlig myndighet

  • Når det er særskilt hjemmel for det

I tillegg kan gjeldsopplysninger utleveres til forskningsformål, og Barne- og likestillings-departementet kan i forskrift gi nærmere regler, eller treffe enkeltvedtak om utlevering.

Kontakt Gjeldsregisteret eller en av våre partnere.

Finansforetak må ha konsesjon iht Finansforetaksloven for å være godkjent for tilgang til gjeldsopplysninger.

Informasjon om opplysninger i Gjeldsregisteret for virksomheter finner du her.

Informasjon om opplysninger i Gjeldsregisteret for privatpersoner finner du her.

Gjeldsregisteret AS sikter på å være klare med tjenestetilbud på oppslag fra årsskiftet. Tjenesteleveranser igangsettes etter dialog med Barne- og likestillingsdepartementet ift når tilstrekkelig antall finansforetak avleverer gjeldsinformasjon.

Det vil være tilnærmet sanntidsoppdatert. Informasjon om nye lån/kreditt, endrede rammer og avsluttede lån/kreditt oppdateres fortløpende. I tillegg overføres alle gjeldsopplysninger fra alle finansforetak en gang i døgnet.

Nei. Gjeldsregisteret omfatter i første fase kun forbruksgjeld.

Gjeldsregisteret AS sine standardprodukter blir tilgjengelig via infotorg.no.

Inkassosaker er ikke del av Gjeldsregisteret. Misligholdte lån solgt til inkassoselskaper med konsesjon for å drive slik virksomhet blir tilgjengelig i Gjeldsregisteret.

Inkassoselskaper som kjøper misligholdte lån får tilgang til Gjeldsregisteret som finansforetak. Øvrige inkassoselskap kan med saklig behov for kredittopplysninger få tilgang til score verdiøket med opplysninger fra Gjeldsregisteret som del av kredittopplysning.

Begge selskaper opererer innenfor samme rammebetingelser. Forskjellige tekniske løsninger kan medføre variasjoner i tjenestetilbudet og servicenivå.

Både kredittramme og reell saldo vil framkomme.

Nei, det er kun finansforetak som er pliktige til å levere informasjon om forbruksgjeld, så fakturagjeld omfattes derved ikke.

Fristen er satt til den 01.07.2019 av Barne og likestillingsdepartementet. 

Gjeldsregisterets standardprodukter vil bli priset separat.

Ja, forskriften gir plikt om innrapportering uten ugrunnet opphold.

Ja, den gjelder også utenlandske finansforetak som driver virksomhet gjennom filial i Norge, eller ved grensekryssende virksomhet.

Nei, det er kun finansforetak som er pliktige til å levere informasjon om forbruksgjeld.

Gjeldsinformasjonslovens §12 regulerer hvem som får tilgang. For å få tilgang kontakt Gjeldsregisteret

Etter gjeldsinformasjonsloven § 10 skal finansforetak rapportere eller på annen måte gjøre
gjeldsopplysninger tilgjengelige for gjeldsinformasjonsforetak.
Ved overdragelse må tre vilkår være oppfylt for at erververen skal få rapporteringsplikt:

- Fordringen må ha skiftet eier.
- Erververen må være et finansforetak etter definisjonen i lovens § 2 bokstav b.
- Fordringen må være en gjeldsopplysning etter definisjonen i lovens § 2 bokstav d.

Dette betyr at et finansforetak alltid vil være rapporteringspliktig hvis det overtar en
rapporteringspliktig fordring til eie. Dette gjelder også finansforetak som erverver
rapporteringspliktige fordringer for egeninkasso. Ved oversendelse til inkasso vil
rapporteringsplikten forbli hos finansforetaket som eier kravet. Tilsvarende gjelder for saker
som er sendt til inkassoforetak for administrativ oppfølging, for eksempel i forbindelse med
gjeldsordning.

Ordinære fakturaer/regninger er det ikke naturlig å anse som gjeld, selv om det er gitt en viss
utsettelse med betalingen. Finansforetak som kjøper opp slike fakturaer/regninger vil derfor
ikke ha rapporteringsplikt. Dette gjelder med mindre betalingen utsettes lenger enn det som
er vanlig betalingsfrist innenfor den aktuelle bransjen, eller betalingen deles opp, slik at det
blir naturlig å se på avtalen som en kredittavtale. For eksempel vil kjøp av hvitevarer mot
delbetaling over 12 måneder eller betalingsutsettelse i 6 måneder være rapporteringspliktig
kreditt for finansforetak som kjøper slike fordringer.

For krav som overdras vil gjerne omkostninger hos tredjepart, f.eks. inkassosalær, være
inkludert i kravet når det selges. I disse tilfellene skal omkostningene slås sammen med
hovedstolen og rapporteres som saldo. Saldo vil alltid være rentebærende for overdratte og
forfalte fordringer.


Departementet har mottatt opplysninger som tyder på at det kan være behov for å utarbeide
en egen kategori i forskriften § 2 for forfalte og overdratte krav, eventuelt med noe forenklede
rapporteringskrav. Departementet vil vurdere denne problemstillingen nærmere. En endring
på dette punkt forutsetter imidlertid en forskriftsendring.

Det er kun usikret kreditt med personlig ansvar for låntakeren som skal rapporteres. Dermed
skal produkter med firmaansvar og andre ordninger uten personlig ansvar for brukeren ikke
rapporteres.

Ja, denne gjelden skal rapporteres. Det fremgår av forarbeidene til gjeldsinformasjonsloven,
se Prop. 87 L (2016-2017) s. 59.

Departementet har vært i kontakt med et finansforetak som opplyser at lån gitt til
enkeltpersonforetak p.t. registreres på foretakets organisasjonsnummer, men med en kopling
eller relasjon til innehaverens fødselsnummer. Banken opplyser at det på grunn av
forskjellige registreringsmåter vil være teknisk krevende å rapportere gjeldsopplysninger for
enkeltpersonforetak. Departementet understreker at finansforetak likevel må foreta de
nødvendige tekniske endringer, slik at den usikrede gjelden registrert på enkeltpersonforetak
også kan rapporteres. I motsatt fall åpnes det for omgåelse av gjeldsinformasjonsordningen
ved at det blir mulig å opprette enkeltpersonforetak kun for å stifte forbrukskreditt.

Departementet har også fått opplyst fra bransjeaktører at innehavere av enkeltpersonforetak tar opp både
vanlige forbrukslån og kassekreditter som brukes i driften av selskapet. Mye av gjelden som
opptas av personer som driver enkeltpersonforetak vil imidlertid være sikret.

Et lån sikret med tredjepersonspant skal rapporteres hvis det kun er sikret hos
tredjepersonen. Dersom lånet også er sikret i låntakers formuesgode, skal det ikke
rapporteres fordi det da vil være sikret i formuesgode som "tilhører skyldneren", jf.
gjeldsinformasjonsloven § 2 bokstav d. Departementet antar at det er en utbredt praksis at banker som
krever slik tilleggssikkerhet, også tar sikkerhet i låntakers bolig.

Nei, bestemmelsen inneholder en uttømmende liste over hva som kan rapporteres.
Departementet har mottatt spørsmål om deler av skyldnerens kontonummer kan rapporteres.
Dette er for lettere å kunne identifisere egne rapporterte lån, slik at disse ikke blir regnet med
to ganger i en kredittvurdering hvor banken ser på hele låneporteføljen til kunden. Slike
opplysninger kan ikke gis siden de ikke er nevnt i § 2.
Det har også kommet spørsmål om kontoovertrekk skal rapporteres. Departementet
presiserer at kontoovertrekk vil fremgå ved en sammenligning av saldo og ramme, men at
opplysningen som sådan ikke skal rapporteres. Det vil ikke være i samsvar med § 2 å gi
opplysning om en slik hendelse i seg selv siden den ikke er nevnt i bestemmelsen.

Slik kreditt skal rapporteres som rammekreditt etter forskriften § 2 første ledd bokstav b.

Effektiv rente på nedbetalingslån og rammekreditt skal rapporteres med nominell rente,
løpende faste omkostninger og hvor ofte slike omkostninger påløper. Løpende omkostninger
vil eksempelvis være termingebyr, fakturagebyr og årsgebyr.


Departementet har mottatt flere innspill om at det er vanskelig å tilgjengeliggjøre effektiv
rente siden finansforetakene ikke beregner dette fortløpende. Ifølge Finans Norge skjer
beregningen av effektiv rente primært ved utsendelse av tilbud, på forespørsel og ved behov,
for eksempel ved endringer av kredittvilkårene. Finans Norge har videre opplyst at det ikke
vil kunne utleveres opplysning om effektiv rente uten at det gjennomføres vesentlige
systemendringer med tilhørende kostnader. De mener at det ikke er mulig å si om denne
endringen kan gjennomføres og eventuelt hvor lang tid det vil ta. Etter deres syn vil det
eneste reelle alternativet være å oppstille krav om at finansforetakene gir informasjon om
nominell rente og løpende faste kostnader (uavhengig av eventuell bruk). Dette forslaget har
fått støtte fra flere aktører i bransjen. Departementet antar at en nøyaktig rapportering av
effektiv rente ikke er nødvendig for å oppfylle forskriftens formål, og finner derfor at forslaget
til Finans Norge er akseptabelt.


Departementet presiserer at det kun er effektiv rente på hovedstolen som skal rapporteres,
ikke for eksempel rente på utenrettslige inndrivelseskostnader.

Saldo omfatter hovedkrav, renter og omkostninger. Dette skal rapporteres som et samlet
beløp, og det skal ikke presiseres hvor mye de enkelte elementene i saldoen utgjør. Det skal
for eksempel ikke opplyses hvor mye forsinkelsesrentene utgjør.

Skillet mellom rentebærende og ikke-rentebærende saldo skal primært vise om kravet er
forfalt. Ved kontantuttak fra et kredittkort vil imidlertid saldoen bli rentebærende umiddelbart,
mens dette ikke vil skje for vanlige kjøp før fakturaen er forfalt. I slike tilfeller skal saldoen fra
kontantuttaket skilles ut og rapporteres som rentebærende. Den øvrige delen av saldoen
skal derimot rapporteres som ikke-rentebærende.


Departementet har fått informasjon om at det kan være tekniske utfordringer knyttet til å
skille mellom rentebærende og ikke-rentebærende saldo, slik forskriften krever. Dette kan
eksempelvis være tilfellet ved kontantuttak som nevnt i forrige avsnitt. Fra et finansforetak
har vi imidlertid fått opplyst at det har vært mulig for dem å utvikle gode løsninger for dette.
Departementet antar derfor at disse utfordringene også vil være overkommelige for andre.

Finansforetak skal kun rapportere omkostninger påløpt hos tredjepart som foretaket har
tilgjengelig informasjon om. Dermed kreves det bare at finansforetaket rapporterer
inkassosalær mv. når finansforetaket har mottatt informasjon om at denne kostnaden har
påløpt.

Denne løsningen vil tidvis medføre avvik mellom rapporterte kostnader og faktisk påløpte
kostnader. Vi har fått opplyst at det finnes ordninger med daglige uttrekk og rapporteringer
mellom inkassoforetak og finansforetak. Inntil videre oppfordrer departementet bransjen til å
finne praktiske løsninger som sikrer at rapporteringen blir så nøyaktig som mulig.

Ja, det er tilrettelagt for rapportering på D-nummer (DUF-nummer) i den felles tekniske
standarden som skal benyttes ved rapportering til gjeldsinformasjonsforetakene.

Forskriften § 4 fastsetter at rapporteringen av gjeldsopplysninger skal skje "uten ugrunnet
opphold." Uttrykket er valgt fordi det ikke har vært hensiktsmessig å fastsette et spesifikt krav
til overføringshastighet i forskrift siden teknologien vil utvikle seg med tiden. For å nå lovens
formål, er det viktig at systemene er raske nok til å hindre at det innvilges og utbetales flere
kreditter i rask rekkefølge uten at utlånerne vet om hverandre. Departementet forventer
derfor at finansforetakene tilstreber at rapporteringen av hendelser i § 4 første punktum kan
skje så nær sanntid som mulig.

Når det gjelder endringer i saldo innenfor en allerede innvilget kredittramme mv., se § 4 siste
punktum, er tidsaspektet ikke like kritisk. Her vil det kunne være akseptabelt at
oppdateringen ikke skjer like raskt, for eksempel ved nattlige dataoverføringer.

Vennligst se vår GitHub for en rask innføring i hvordan man enklest kommer i gang med avlevering av gjeldsopplysninger.