Nedgang i forbruksgjelden, men kredittkortbruken er rekordhøy
Den samlede usikrede forbruksgjelden gikk ned med -0,3 milliarder i juni, og er nå på 175,2 milliarder. Det er en nedgang med -0,2% fra mai.
Sammenlignet med juni 2025 har den samlede forbruksgjelden gått opp med 3,2 milliarder, som er en økning med 1,8%.
«Juni 2026 følger trenden fra tidligere år med en reduksjon av den samlede forbruksgjelden. Årsaken er at mange nedbetaler gjeld med feriepenger utbetalt i juni. Nedgangen er hovedsakelig i forfalt «kredittkortgjeld». På den annen side er ikke-forfalt «kredittkortgjeld» rekordhøy. Denne økningen er uvanlig sammenlignet med tidligere år. Kanskje er VM-feberen medvirkende årsak til at folk lar kredittkortene gå varme?», sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret AS i en kommentar.
Rentebærende forbruksgjeld
Den rentebærende delen av forbruksgjelden, som hovedsakelig består av forfalt «kredittkortgjeld» og forbrukslån, går i juni ned med -1,5 milliarder til 137,2 milliarder.
Rentebærende forbruksgjeld = Rentebærende rammekreditt + rentebærende faktureringskort + rentebærende nedbetalingslån (forbrukslån og andre usikrede nedbetalingslån). Tall oppgitt i milliarder.
Sammenlignet med juni 2025 har den samlede rentebærende forbruksgjelden steget med 0,5 milliarder. Det er en økning med 0,4%.
«Fra mai til juni viser tallene en betydelig nedgang i den forfalte- og rentebærende delen av forbruksgjelden. Det tyder på at mange tenker proaktivt og forebygger mulige betalingsutfordringer ved å bruke feriepenger til nedbetaling av gammel «kredittkortgjeld». På den annen side vokser forbrukslånsgjelden noe, så det er også en del som bruker forbruksfinansiering til nye investeringer og sommerferieaktiviteter», sier Egil Årrestad.
Ikke-rentebærende rammekreditt
Den samlede ikke-rentebærende rammekreditten, som i hovedsak utgjøres av ikke-forfalt «Kredittkortgjeld» og «Kjøp nå betal senere», går i juni opp med 1,2 til rekordhøye 38,0 milliarder (3,3%).
Ikke-forfalt kredittkortgjeld = Ikke-rentebærende rammekreditt + ikke-rentebærende faktureringskort. Tall oppgitt i milliarder.
Sammenlignet med juni 2025 har den samlede ikke-rentebærende forbruksgjelden gått opp med 2,7 milliarder.
«Den ikke-forfalte «kredittkortgjelden» øker kraftig juni. Sammenlignet med tidligere år er dette uvanlig. Sannsynligvis har folk flest ventet lenger enn vanlig med å kjøpe sommerferieturer. VM-feberen med mange arrangementer bidrar nok også til øket forbruk, og det er rimelig å anta at nordmenn som følger landslaget i USA trekker kredittkortene oftere enn vanlig», sier Egil Årrestad.
Utviklingen i usikret forbruksgjeld:
Begrepene som brukes
Nedbetalingslån: Lån med avtalt avdragstid (f.eks. forbrukslån)
Rammekreditt: Lån som kan trekkes opp til den innvilgede rammen (f.eks. kredittkort). Deles inn i to kategorier:
- Ikke-rentebærende gjeld: Benyttet kreditt som ikke forfalt til betaling
- Rentebærende gjeld: Benyttet kreditt som er forfalt til betaling og som rentebelastes
Faktureringskort: Betalingskort hvor alt må betales ved forfall. Hvis ikke påløper det gebyr og/eller renter.
Medlåntaker: Ansvarlig sammen med hovedlåntaker til hele lånet er nedbetalt
Se også andre nøkkeltall fra Gjeldsregisteret: Til nøkkeltall