VM-effekt på forbruksgjelden

Sammenlignet med juli 2025 har den samlede forbruksgjelden gått opp med 2,0 milliarder, som er en økning med 1,2%. 

«Vanligvis øker forbruksgjelden i feriemåneden juli, og 2026 er ikke noe unntak. I tillegg til normalt ferieforbruk har «rusen» fra fotball-VM medvirket til ny rekordmåling for ikke-forfalt «kredittkortbruk» både i juni og juli. Samlet sett er likevel sommerens vekst i den samlede forbruksgjelden på samme nivå som i fjor. Da økte den også med 2,0 milliarder. Mye tyder derfor på at forbruk og vekst i gjelden er stabilt, men i år har nok mange prioritert å bruke pengene på reise til USA eller hjemmeferie for å følge Norge i VM», sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret AS i en kommentar.

Ikke-rentebærende rammekreditt med ny rekordmåling

Den samlede ikke-rentebærende rammekreditten, som i hovedsak utgjøres av ikke-forfalt «Kredittkortgjeld» og «Kjøp nå betal senere», går i juli opp med 0,5 til 38,4 milliarder (1,2%). 

Ikke-forfalt kredittkortgjeld = Ikke-rentebærende rammekreditt + ikke-rentebærende faktureringskort. Tall oppgitt i milliarder

Sammenlignet med juli 2025 har den samlede ikke-rentebærende forbruksgjelden gått opp med 1,3 milliarder. 

«Juni ga en rekordhøy måling av ikke-forfalt forbruksgjeld, og veksten fortsatte i juli. Økning er vanlig i feriemåneden juli, og det er grunn til å tro at fotball-VM bidro til å løfte kredittkortbruken til nye høyder. Nasjonale arrangementer med servering og feiring, samt forlenget opphold for de som fulgte Norge i USA, er sannsynligvis medvirkende årsaker til den kraftige økningen de to siste månedene», sier Egil Årrestad.

Rentebærende forbruksgjeld løftes av forbrukslån

Den rentebærende delen av forbruksgjelden, som hovedsakelig består av forfalt «kredittkortgjeld» og forbrukslån, går i juli opp med 0,4 milliarder til 137,6 milliarder.

Rentebærende forbruksgjeld = Rentebærende rammekreditt + rentebærende faktureringskort + rentebærende nedbetalingslån (forbrukslån og andre usikrede nedbetalingslån). Tall oppgitt i milliarder.

Sammenlignet med juli 2025 har den samlede rentebærende forbruksgjelden steget med 0,8 milliarder. Det er en økning med 0,6%. 

«Tallene viser at vekst i forbrukslånsgjelden er årsaken til økningen i den rentebærende forbruksgjelden. Den har vokst fra måned til måned gjennom det siste året, og de tre siste måneden har den alene økt med 1,6 milliarder. Over tid er nok refinansiering av dyrere «kredittkortgjeld» til forbrukslån del av forklaringen, mens utviklingen den siste tiden sannsynligvis er påvirket av sommeraktiviteter og innkjøp, inklusive fotball-VM. Det er likevel verd å merke seg at den forfalte «kredittkortgjelden» er stabil. Det betyr at folk flest betaler kredittkortfakturaene i tide.», sier Egil Årrestad.

Utviklingen i usikret forbruksgjeld:

Begrepene som brukes

Nedbetalingslån: Lån med avtalt avdragstid (f.eks. forbrukslån)

Rammekreditt: Lån som kan trekkes opp til den innvilgede rammen (f.eks. kredittkort). Deles inn i to kategorier:

• Ikke-rentebærende gjeld: Benyttet kreditt som ikke forfalt til betaling
• Rentebærende gjeld: Benyttet kreditt som er forfalt til betaling og som rentebelastes

Faktureringskort: Betalingskort hvor alt må betales ved forfall. Hvis ikke påløper det gebyr og/eller renter.

Medlåntaker: Ansvarlig sammen med hovedlåntaker til hele lånet er nedbetalt

Se også andre nøkkeltall fra Gjeldsregisteret: Til nøkkeltall