Økt rentebelastning for forbrukerne
Den samlede usikrede forbruksgjelden gikk opp med 1,0 milliard i august, og er nå på 177,0 milliarder. Det er en økning med 0,6% fra juli.
Sammenlignet med august 2025 har den samlede forbruksgjelden gått opp med 3,8 milliarder, som er en økning med 2,2%.
«Bruken av kredittkort gikk naturlig nok ned etter ferietiden i juni og juli, men økning i forfalt «kredittkortgjeld» og forbrukslån sørger for en oppgang i samlet forbruksgjeld på 1,0 milliard i august. Konsekvensen av dette er øket rentebelastning for husholdningene. Til sammenligning hadde vi en nedgang på 0,8 milliarder i august 2025», sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret AS i en kommentar.
Sommerens forbruk løfter den rentebærende gjelden
Den rentebærende delen av forbruksgjelden, som hovedsakelig består av forfalt «kredittkortgjeld» og forbrukslån, går i august opp med 2,0 milliarder til 139,6 milliarder.
Rentebærende forbruksgjeld = Rentebærende rammekreditt + rentebærende faktureringskort + rentebærende nedbetalingslån (forbrukslån og andre usikrede nedbetalingslån). Tall oppgitt i milliarder.
Sammenlignet med august 2025 har den samlede rentebærende forbruksgjelden steget med 1,8 milliarder. Det er en økning med 1,3%.
«I 2025 økte den rentebærende forbruksgjelden med 1 milliard fra juli til august. I år er veksten på 2,0 milliarder. Forfalt kredittkortgjeld utgjør ca 63% av veksten, mens resterende 37% hovedsakelig er vekst i forbrukslån. Dette viser at mange har utsatt betalingen av sommerens forbruk, som for mange fikk en ekstra «boost» av reiser og lokale arrangementer i forbindelse med fotball VM. Vi får håpe dette er planlagt økonomistyring så færrest mulig får betalingsproblemer utover høsten», sier Egil Årrestad.
Ikke-rentebærende rammekreditt går ned
Den samlede ikke-rentebærende rammekreditten, som i hovedsak utgjøres av ikke-forfalt «Kredittkortgjeld» og «Kjøp nå betal senere», går i august ned med 1,0 til 37,4 milliarder (-2,7%).
Ikke-forfalt kredittkortgjeld = Ikke-rentebærende rammekreditt + ikke-rentebærende faktureringskort. Tall oppgitt i milliarder.
Sammenlignet med august 2025 har den samlede ikke-rentebærende forbruksgjelden gått opp med 2,0 milliarder.
«Hverdagen er tilbake etter ferietid og fotball-VM, og bruken av kredittkort går ned fra det rekordhøye nivået vi så gjennom sommeren. Sammenlignet med august 2025 viser tallene likevel vekst. Blir utviklingen lik tidligere år vil denne delen av forbruksgjelden holde seg stabil fram til handlemånedene november og desember, når den sannsynligvis vil vokse ytterligere», sier Egil Årrestad.
Begrepene som brukes
Nedbetalingslån: Lån med avtalt avdragstid (f.eks. forbrukslån)
Rammekreditt: Lån som kan trekkes opp til den innvilgede rammen (f.eks. kredittkort). Deles inn i to kategorier:
- Ikke-rentebærende gjeld: Benyttet kreditt som ikke forfalt til betaling
- Rentebærende gjeld: Benyttet kreditt som er forfalt til betaling og som rentebelastes
Faktureringskort: Betalingskort hvor alt må betales ved forfall. Hvis ikke påløper det gebyr og/eller renter.
Medlåntaker: Ansvarlig sammen med hovedlåntaker til hele lånet er nedbetalt
Se også andre nøkkeltall fra Gjeldsregisteret: Til nøkkeltall