Samlet usikret forbruksgjeld. Tall oppgitt i MRD eks. medlåntakere.

Den rentebærende delen av forbruksgjelden, som hovedsakelig består av forfalt «kredittkortgjeld» og forbrukslån reduseres med -1,3 MRD, mens ikke-forfalt «kredittkortgjeld» reduseres med -0,5 MRD. Sammenlignet med juni 2022 har vi en vekst i samlet usikret forbruksgjeld med hele 5,9 MRD (+3,9%).

Gjeldsregisterets måling av utviklingen i forbruksgjelden startet i 2019, og for ett år siden traff vi et «bunnpunkt» etter pandemien på 148,7 MRD. Siden har gjelden vokst jevnt og trutt til det toppet seg med et «hopp» i mai på hele 2,4 MRD. Nedgangen i juni kommer fra både forfalt- og ikke-forfalt «kredittortgjeld», og skyldes mest sannsynlig at mange har prioritert å bruke feriepengene på nedbetaling av dyr «kredittkortgjeld». Sett i lys av at vi har et vesentlig høyere gjeldsnivå med flere som sliter med økonomien nå enn for ett år siden, er dette en positiv utvikling med tanke på forebygging av gjeldsproblemer», sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret AS i en kommentar.

Rentebærende forbruksgjeld går ned

Den samlede rentebærende forbruksgjelden går i juni ned med ca -1,3 MRD (-1,1 %) til 125,7 MRD. Dette skyldes hovedsakelig at forfalt «kredittkortgjeld» reduseres med -2,2 MRD mens nedbetalingslån, som hovedsakelig består av forbrukslån, øker med 0,8 MRD. Sammenlignet med juni 2022 har vi en økning i rentebærende forbruksgjeld med ca 2,2 MRD (+1,7%).

Rentebærende forbruksgjeld = Rentebærende rammekreditt + rentebærende faktureringskort + rentebærende nedbetalingslån (forbrukslån og andre usikrede nedbetalingslån). Tall oppgitt i MRD eks. medlåntakere

«Selv om juni-tallene viser at mange har prioritert å bruke feriepengene på nedbetaling av «kredittkortgjeld», ser vi også en vekst i forbrukslån. Det tyder på at mange har refinansiert fra dyr kredittkortgjeld til noe billigere forbrukslån, eller de har tatt opp nye forbrukslån ved inngangen til ferietiden. Bildet er sannsynligvis sammensatt, men utviklingen tyder på at flere har tatt opp forbrukslån for å dekke høye husholdningskostnader og forbruk i ferietiden», sier Egil Årrestad.

Ikke-rentebærende forbruksgjeld går ned

Den samlede ikke-rentebærende forbruksgjelden som i hovedsak utgjøres av ikke-forfalt «kredittkortgjeld» går i juni ned med -0,5 MRD (-1,8%) fra 29,4 til 28,9 MRD. Dette er ca 3,7 MRD høyere enn i juni 2022.

Ikke-forfalt kredittkortgjeld = Ikke-rentebærende rammekreditt + ikke-rentebærende faktureringskort. Tall oppgitt i MRD eks. medlåntakere

«Selv om den ikke-forfalte «kredittkortgjelden» går ned ligger den fortsatt på et høyt nivå, og viser at kredittkortene benyttes hyppig i ferietiden. Det er mange fordeler med å benytte kredittkort på ferie, så det er positivt at de brukes. Vi får bare håpe at tendensen fra juni med rask nedbetaling av «kredittkortgjelden» fortsetter, selv om man ikke har feriepengene å ty til utover høsten. Hvis ikke kan vi få flere som sliter med økende gjeldsproblemer utover høsten», sier Egil Årrestad.

Utvikling i usikret forbuksgjeld:

Begrepene som brukes

Nedbetalingslån: Lån med avtalt avdragstid (f.eks. forbrukslån)

Rammekreditt: Lån som kan trekkes opp til den innvilgede rammen (f.eks. kredittkort). Deles inn i to kategorier:

• Ikke-rentebærende gjeld: Benyttet kreditt som ikke forfalt til betaling
• Rentebærende gjeld: Benyttet kreditt som er forfalt til betaling og som rentebelastes

Faktureringskort: Betalingskort hvor alt må betales ved forfall. Hvis ikke påløper det gebyr og/eller renter.

Medlåntaker: Ansvarlig sammen med hovedlåntaker til hele lånet er nedbetalt

Se også andre nøkkeltall fra Gjeldsregisteret: Til nøkkeltall