Den rentebærende gjelden reduseres i november med 2,3 MRD, og den ikke-rentebærende gjelden, som i hovedsak utgjøres av ikke forfalte kredittkortfakturaer, går ned med 0,6 MRD. I tillegg til reell nedgang skyldes del av reduksjonen endring i rapporteringen hos enkelte finansforetak.

Effekten av Black Week viser seg med en tydelig vekst i kredittkortbruken (ikke rentebærende rammekreditt). Fra mandag 23/11 til tirsdag 1/12 vokste denne gjelden med 2,0 MRD fra 18,9 MRD til 20,9 MRD.

Daglig leder i Gjeldsregisteret Egil Årrestad sier i en kommentar at; «Det er positivt at den samlede gjelden fortsatt går ned. Som ventet ser vi en tydelig vekst i kredittkortbruken gjennom Black Week, men nivået er ikke faretruende sammenlignet med foregående måneder. Mest sannsynlig har de som har benyttet seg av gode tilbud økonomi til å betale fakturaene i tide, så trenden med nedadgående rentebærende gjeld ser ut til å fortsette.»

(Tall er oppgitt inklusive medlåntakere. For tall eksklusive medlåntakere se tabell lenger ned på siden)

Utvikling i usikret gjeld 2020:

(Inkl. medlåntakere)

 

Utvikling i usikret gjeld 2020:

(Eksl. medlåntakere)

Begrepene som brukes

 

Nedbetalingslån: Lån med avtalt avdragstid (f.eks. forbrukslån)

Rammekreditt: Lån som kan trekkes opp til den innvilgede rammen (f.eks. kredittkort). Deles inn i to kategorier:

• Ikke-rentebærende gjeld: Benyttet kreditt som ikke forfalt til betaling.
• Rentebærende gjeld: Benyttet kreditt som er forfalt til betaling og som rentebelastes.

Faktureringskort: Betalingskort hvor alt må betales ved forfall. Hvis ikke påløper det gebyr og/eller renter.

Medlåntaker: Ansvarlig sammen med hovedlåntaker til hele lånet er nedbetalt